BFK | 13.05.2026 | TIDSLIGHET I FILM / TEMPORALNESS IN FILM #1 (11 x 14, Cygne I + II)

NOR:

Film kan i sin kjerne defineres som en serie bevegelige bilder som vanligvis forteller en historie. Dette gir, etter alt å dømme, mediet en særskilt referensiell og tidsmessig evne sammenlignet med annen billedkunst, ettersom tid er en nødvendig operativ forutsetning for selve uttrykksformen. Til forskjell fra et enkeltstående maleri, eksisterer filmbilder i en kontinuerlig tidsstrøm der hver enkelt ramme er avhengig av det som kom før og det som følger etter.

Gjennom to påfølgende filmvisninger, som vi har kalt «Tidslighet i film», vil vi utforske dette konseptet gjennom fire verk: 11 x 14, Cygne I + II, United States of America og Toute une nuit.

ENG:

Film can, at its core, be defined as a series of moving images usually telling a story. This arguably gives the medium a unique referential temporal ability compared to other plastic arts, insofar as time is a necessary operative condition of the form itself. Unlike a singular painting, each frame of a film builds on the ones prior, and anticipates the ones following.

During two consecutive screenings we have dubbed “Temporalness in Film” we will explore this concept through four films: 11 x 14, Cygne I + II, United States of America, and Toute une nuit.

11 x 4 (1977):

INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: James Benning
Språk: Engelsk
Lengde: 1 time & 21 minutter

NOR:

11 x 14 av James Benning er en av de mest anerkjente avantgardefilmene fra de senere årene. Filmen består av 65 tagninger som antyder et mulig narrativ. Benning lar kameraet dvele ved landskaper og togreiser. Selv om scenene ved første øyekast kan virke vilkårlige, knyttes de sammen til en antydet historie gjennom gjentakende karakterer. Resultatet blir det Bert Rebhandl omtaler som «praktisk teori» – en tilnærming som bevisstgjør oss på hvordan film og fortellinger blir konstruert. Eller med Bennings egne ord: «Innen filmen er ferdig, vil det være mulig å se sammenhengen mellom tagningene på en rekke ulike måter.» I tidsmessig forstand viser Benning hvordan tid og handling utfolder seg organisk i bilderammen, og i forlengelsen av det, i verden. En slik tidslig utfolding er kanskje bare mulig i filmmediet.

ENG:

11 x 14 by James Benning is one of the most praised avant-garde films in recent years. The film consists of 65 shots alluding to a possible narrative. Benning often leaves the camera completely still, shooting everything from landscapes to train rides. At what may at first appear meaningless and random, these scenes are connected through an alluded-to story, by having recurring characters appear. The consequence, as Bert Rebhandl puts it, is practical theory–as the film creates awareness of how movies (and narratives) are constructed. Or as Benning himself puts it “By the time the film is finished, it will have been possible to relate the shots in a number of different ways”. In a temporal sense, Benning shows how time and action unfolds organically in the frame, and by extension the world. A temporal unwinding that perhaps is only possible in the medium of film.

Cygne I + II (1976):

INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Absis
Språk: Fransk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 20 minutter

NOR:

Det er lite kjent om Cygne I og Cygne II, og heller ikke om deres skaper, Absis. I Cygne I ligger en kvinne naken på en seng, mens en dobbeltgjenger spiller et pianostykke ved siden av henne. I Cygne II benyttes en lignende statisk stil; denne gangen sitter en kvinne ved siden av en døende mann, med Døden smilende bak henne. Begge kortfilmene er strukturert som levende malerier, der nesten alle karakterene er fullstendig frosset i tid. Absis demonstrerer filmens særegne tidsmessige evne ved å sette den i kontrast til maleriet. I Cygne I ser vi tiden innenfor det levende maleriet selv utspille seg, mens vi i Cygne II, gjennom fortellerstemme, kan utlede hva som har skjedd og hva som skal komme.

ENG:

Not much is known about Cygne I and Cygne II, nor of its creator Absis. In Cygne II a woman lays naked on a bed, while a lookalike plays a piano piece beside her. In Cygne II a similar static style is used, this time with a woman sitting next to a dying man, with Death smiling behind her. Both shorts are structured like live paintings; with almost all characters being completely frozen in time. Absis demonstrates films unique temporal ability by contrasting it to paintings. In Cygne I we see the time within the live painting itself play out, while in Cygne II, through voiceover narration, we can infer what has happened and what is to come.