BFK | 21.02.2025 | The Hyperboreans (2024)

INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Joaquín Cociña, Cristóbal León
Manusforfatter: Joaquín Cociña, Cristóbal León
Skuespillere: Antonia Giesen, Fransisco Visceral Rivera, Jaime Vadell, Marcelo Liapiz
Produksjonsland: Chile
Språk: Spansk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time & 2 minutter

NOR:

Den Chilenske regissørduoen Joaquín Cociña og Cristóbal León hadde laget en håndfull eksperimentelle kortfilmer før de brakdebuterte som spillefilmregissører i 2018 med The Wolf House. Denne stop-motion-filmen—for voksene (!)—hentet inspirasjon fra virkelige hendelser i Chile, og tok form som et urovekkende og voldsomt eventyr. Filmen virket å ha vokst ut av de mørkeste avkrokene i Cociña og León sine hjerner og kreative visjoner, og blandet utallige sjangere og former for å skape noe helt eget. 

The Hyperboreans er ikke noe mindre kreativ, og ikke noe mindre sky i sitt blikk på Chile og landets historie. Dette er en film som blander stop-motion, live-action, og dukketeater for å fortelle historien om minnet om en tapt film, skapelsen av en ny film, samt potensialet for at den Chilenske forfatteren og poeten—og Nazi-sympatisøren—Miguel Serrano, kanskje har manet frem et filmmanus gjennom et avatar som liker metal-musikk. Bindelendet mellom alt dette er skuespilleren og psykologen Antonia Giesen, spilt av Antonia Giesen, som var del av den tapte filmen, kjenner to filmregissører som heter Joaquín Cociña og Cristóbal León, og har metal-elskeren som pasient. 

Alt dette, og mer, tar plass i en film på bare 62 minutter, og det er verken en overdrivelse, et metafor, eller en kritikk, å si at den nærmest revner i sømmene. Hvor The Wolf House er nærmest overveldende mørk, er The Hyperboreans langt mer morsom i sin underlige og labyrintiske konstruksjon som hele tiden overrasker og tar uventede vendinger i både innhold og form. 

ENG:

The Chilean filmmaking duo Joaquín Cociña and Cristóbal León had created a handful of experimental short films before making a spectacular debut as feature film directors in 2018 with The Wolf House. This stop-motion film—for adults (!)—was inspired by real events in Chile and took the form of a disturbing and violent fairytale. The film seemed to emerge from the darkest corners of Cociña and León's respective minds and creative visions, blending countless genres and styles to create something entirely singular.

The Hyperboreans is no less creative, and no less unflinching in its gaze at Chile and its history. This is a film that combines stop-motion, live-action, and puppetry to tell the story of the memory of a lost film, the creation of a new film, and the possibility that the Chilean writer and poet—and Nazi sympathizer—Miguel Serrano might have conjured up a screenplay through an avatar named “metalhead.” Tying all of this together is actress and psychologist Antonia Giesen, played by Antonia Giesen, who was part of the lost film, knows two film directors named Joaquín Cociña and Cristóbal León, and has the metalhead “avatar” as her patient. 

All of this—and more—takes place in a film that’s only 62 minutes long. It’s no exaggeration, nor metaphor or critique, to say that it almost bursts at the seams. Where The Wolf House is overwhelmingly dark, The Hyperboreans is far more playful in its strange and labyrinthine construction, constantly surprising with unexpected twists in both content and form.