BFK | 24.04.2024 | ‘PAN-AMERICAN INDIGENOUS’-HELAFTEN | Apiyemiyekî? (2020) + It Is Night In America (2022) + Maat (2020)

IT IS NIGHT IN AMERICA (2022) - INFO:

Originaltittel: É Noite na América
Visningsformat: DCP
Regissør: Ana Vaz
Manusforfatter: Ana Vaz
Produksjonsland: Frankrike, Italia
Språk: Portugisisk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time 6 minutter

APIYEMIYEKÎ? (2020) - INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Ana Vaz
Manusforfatter: Ana Vaz
Produksjonsland: Brasil, Frankrike, Nederland, Portugal
Språk: Portugisisk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 29 minutter

MAAT (2020) - INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Fox Maxy
Manusforfatter: Fox Maxy
Skuespillere: Sergio Mejía, Ty Harris, Tlatoani P, Jazzy Romero, Jezenia Romero
Produksjonsland: USA
Språk: Engelsk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 30 minutter

NOR:

«Hva betyr det å komme fra en plass?» spør Fox Maxy i sin eksperimentelle kortfilm Maat fra 2020. Dette er sentralt for alle tre filmene i dette dagsprogrammet, som vi er stolt over å presentere for et norsk publikum. I løpet av disse tre filmene, på til sammen to timer, vil publikum få et helt unikt innblikk i ulike urfolks kulturer spredt på de Amerikanske kontinenter, samt konsekvensene av kapital- og kolonistmaktenes ustanselige ekspansjonsmetoder for urfolk og dyrearter.

Ana Vaz er født og oppvokst i Brasil, og har gjennom mer enn et dusin kortfilmer tatt et konkret oppgjør med koloniseringsmaktene og historiene som blir fortalt i mediene, politiske taler, og ikke minst i klasserommene. Pedagogikk står sentralt i Vaz sine filmer, og spesielt i Apiyemiyekî? kommer dette til uttrykk gjennom direkte sitering av Paulo Freires uvurderlige bok Pedagogy of the Oppressed (1968). Vaz implementerer boken tematisk gjennom en historisk utgraving av folkemordet på Waimiri-Atroari-folket i 1970, og formmessig gjennom smarte dobbelteksponeringer som nekter å la det vestlige øyet definere denne historien. I It is Night in America, har Vaz satt fokus på den brutale ekspansjonspolitikken som har terrorisert urfolk- og plante og dyreliv i Brasil helt siden Brasília ble landets hovedstad. Dette er en skjørt vakker film skutt på utgått 16mm-filmruller, som gir dens øko-skrekklignende tematikk et slags metatekstuelt nivå, hvor det analoge formatet tar opp i seg den totale destruksjonen som kommer i kjølvannet av kolonialismen, og dens spedbarn; senkapitalismen.

Fox Maxy har røtter i Payómkawichum- og Kumeyaay-stammene i USA, men er bosatt i California. Her lager Fox sine eksperimentelle filmer som utfordrer konvensjoner innen filmkunsten i sitt radikale formspråk, som best kan beskrives som en slags post-internett estetikk. Filmene bryter ikke bare med det konvensjonelle i formspråket, men også i tradisjoner om hvem som eier sin egen historie, identitet, og stemme. Gjennom Maat får vi et innblikk i hvordan det er å bo i et område hvor stedets historie og kultur er utvisket og fortrengt av dem som sitter på definisjonsmakten. Fox tar tilbake denne makten gjennom sine filmer, og bruker filmmediets egne rammer til å skape sin egen stemme og bryte med de som ellers kommer til uttrykk i vestlige medier.

ENG:

“What does it mean to come from somewhere?” asks Fox Maxy in their experimental documentary short, Maat. This is at the core of this special program of Pan American films, which will give the audience a unique insight into different Indigenous Peoples’ cultures, as well as the consequences of colonialism and its direct descendant: late stage capitalism. We are very excited to present these three films by directors Fox Maxy and Ana Vaz.

Ana Vaz’s two films are both heavily indebted to the seminal text Pedagogy of the Oppressed by Paulo Freire. Vaz implements it directly into the fabric of the film of Apiyemiyekî?, when she superimposes texts, images, and drawings from the Waimiri-Atroari Peoples as she excavates the history surrounding the genocide in the 1970s—never letting the aesthetics of a Western gaze tell the whole story. In It Is Night in America Vaz fixes her gaze to the city, and explores the devastating consequences of the brutal expansionism that has ravaged both Indigenous and animal life in Brazil in the past few decades. It is shot on expired 16mm film stock, highlighting the fragility of life in a late-capitalist world within the very materiality of the film itself.

Fox Maxy has Payómkawichum and Kumeyaay ancestry, and is based in California. Here Fox explores and confronts conventions of image-making in a digital world, creating their very own aesthetic. Like Vaz, Fox isn’t content to let a traditionalist Western aesthetic decide the framing of the stories they tell, and in Maat this becomes explicitly clear.