BFK | 02.04.2025 | Last Year at Marienbad (1961)

INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Alain Resnais
Manusforfatter: Alain Robbe-Grillet
Skuespillere: Delphine Seyrig, Giorgio Albertazzi, Sacha Pitoëff
Produksjonsland: Frankrike, Italia
Språk: Fransk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time & 34 minutter

NOR:

En mann møter en kvinne. Han insisterer på at de har møttes før. Last Year at Marienbad er regissert av Alain Resnais og skrevet av Alain Robbe-Grillet, en overbevisende forening av to særegne kunstnere. Historien er som sagt enkel på overflaten, men som man kan forvente av begge de kreative kreftene som er involvert, er den ikke fortalt rett frem.

Mannen og kvinnen-spilt av Giorgio Albertazzi og Delphine Seyrig-støter på hverandre på et mystisk og avsidesliggende slott, der de enorme hagene og de endeløse gangene forvandler stedet til et labyrintisk territorium av fragmenterte minner og erindringer.

Verken Resnais eller Robbe-Grillet er fremmed for å bruke minnet som et narrativt strukturelt virkemiddel. Minnet er på samme tid unnvikende og flyktig, særlig i informasjonsalderen, der bilder strømmer mot oss i et konstant tempo. Fra halvglemte møter eller samtaler til de grunnleggende minnene fra barndommen som kan vise seg å være fiktive—formet over mange år, der drømmer, bilder, historiefortellere og erindringer rundt tidligere erindringer kan lure oss. Resnais og Robbe-Grillet ser ut til å forstå hvordan filmmediet har alle disse forvrengningene av erindringen innebygd i seg, fra det illusoriske arbeidet med tid og rom til en klipper, samt måten filmfotografen fanger et sted eller et rom i tiden som vi kan se tilbake på. For mannen og kvinnen i Marienbads «sentrum» er det en prekær oppgave å navigere i erindringenes verden, og Resnais og Robbe-Grillet bruker filmmediet til å skape ekko som trekker tilskueren inn i labyrinten sammen med karakterene.

ENG:

A man meets a woman. He insists that they have met before. Last Year at Marienbad is directed by Alain Resnais and written by Alain Robbe-Grillet, a forceful union of two singular artists. The set up is as simple as stated above, but as one would expect from both creative forces involved, the story is not as straight-forward as such.

The man and the woman—played by Giorgio Albertazzi and Delphine Seyrig—come across one another at a mysterious and remote chateau, in which the vastness of the gardens and the endlessness of the hallways transform the space into a labyrinthine territory of fragmented memories and remembrances.

Neither Resnais nor Robbe-Grillet are strangers to the use of memory as a narrative structural device. Memory is at once elusive and volatile, particularly in the surge of the information age where images rush at us at a constant pace. From half-remembered encounters or conversations to those foundational memories from childhood that might turn out to be fictitious—taken shape over many years where dreams, images, storytellers, recollections of other recollections may decieve us in the end. Resnais and Robbe-Grillet seem to understand the way in which the medium of film has all these distortions of memory embedded within it, from the temporal and spatial illusiory work of an editor to the way in which the cinematographer (or photographer) captures a place or a space in time for us to look back on. For the man and woman at the “center” of Marienbad navigating the world of memories is a precarious task, and Resnais and Robbe-Grillet use the medium of film to create echoes that pull the viewer into the labyrinth with the characters.