BFK | 09.04.2025 | Le bonheur (1965)

INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Agnès Varda
Manusforfatter: Agnès Varda
Skuespillere: Jean-Claude Drouot, Claire Drouot, Oliver Drouot
Produksjonsland: Frankrike
Språk: Fransk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time & 20 minutter

NOR:

Få navn er mer anerkjent, elsket og hedret i filmsamfunn verden over enn Agnès Varda, og det med rette. Den nyskapende regissøren, som ble hyllet av Martin Scorsese som «en av filmens guder», huskes som en av de mest innflytelsesrike nybølgeregissørene gjennom tidene, sammen med folk som Jean-Luc Godard, Éric Rohmer og Jacques Rivette.

Varda har aldri skygget unna det ukonvensjonelle, og hennes radikale tilnærming til film kan sees i alle hennes arbeider, som spenner over 60 år! Varda er kjent for å arbeide med ikke-profesjonelle skuespillere—noe som var ganske uortodoks på 1950-tallet—og som ble et grunnleggende element i den franske nybølgens tilnærming til filmskaping. Hun viser også ofte sine tverrfaglige egenskaper, noe som kanskje illustreres best i Salut les Cubains (1963), der Varda bruker sin fortid som profesjonell fotograf og blander det med filmens strukturalisme for å skape en unik, utforskende, essayistisk dokumentarfilm.

Le bonheur (1965) er ikke noe annerledes, og Varda er igjen i stand til å skape noe helt unikt og dyptfølt. Det unike ved Le bonheur er kanskje best beskrevet av Dr. Jenny Chamarette, som sa at filmen er som «... en skrekkfilm pakket inn i solsikker». Le bonheur er en film som utforsker patriarkatet, kjærligheten, familierelasjoner og—som tittelen antyder—lykken. En lykke som er selvsentrert, betinget, fråtsende og skjør i sin natur.

ENG:

Very few names are more recognized, beloved and honoured in film societies around the world than Agnès Varda, and deservingly so. The innovative director, once hailed by Martin Scorsese as “one of the Gods of Cinema”, is remembered as one of the most influential new wave directors of all time, alongside people like Jean-Luc Godard, Éric Rohmer and Jacques Rivette.

Varda has never been one to shy away from the unconventional and her radical approach to film can be seen throughout all of her work, spanning over 60 years! Varda is known for hiring non-professional actors—quite unorthodox in the 1950s—something which became a foundational aspect in The French New Wave’s “bare bone” approach to filmmaking. She often showcases her interdisciplinary skills as well, which is perhaps best illustrated in Salut les Cubains (1963) where Varda uses her past as a professional photographer, mixing it with the structuralism of film to create a unique explorative essayistic documentary.

Le bonheur (1965) is no different, and Varda is again able to create something truly unique, and deeply heartfelt. Its uniqueness is perhaps best described by Dr. Jenny Chamarette, who said that the film is like “...a horror movie wrapped up in sunflowers”. Le bonheur is a film that explores patriarchy, love, family relationships, and—as the title alludes to—happiness. A happiness that is self-centered, contingent, conditional, gluttonous and fragle in nature.