BFK | 23.04.2025 | Beau Travail (1999)

INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Claire Denis
Manusforfatter: Claire Denis, Jean-Pol Fargeau, Herman Melville
Skuespillere: Denis Lavant, Grégoire Colin, Michel Subor
Produksjonsland: Frankrike, Belarus, Belgia, Kypros, Italia
Språk: Fransk, italiensk, russisk, gresk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time & 32 minutter

NOR:

Når du ser en film av Claire Denis, er det kanskje taktiliteten til kroppene på lerretet som skiller seg mest ut, ved siden av all den tematiske rikdommen, den sosioøkonomiske nysgjerrigheten og den formelle presisjonen. Fra skuespillerprestasjonene hun får ut av skuespillerne til deres kroppslighet innenfor rammen; måten en kropp—eller skyggen av en kropp—beveger seg fra et rom til det neste; bevegelsen til en arm eller konturene av en hals som strekker seg.

Dette gjelder nesten alle arbeidene hennes, enten det er den kjødelige volden i Trouble Every Day (2001), den tunge vektløsheten i High Life (2018) eller det solfylte White Material (2009). Likevel er det ikke uten grunn at Beau Travail stadig regnes som en av hennes beste.

I sentrum av filmen står offiseren Galoup (den alltid ekstraordinære Denis Lavant) i den franske Fremmedlegionen, der han og legionærene hans lever i et slags flyktig rom der deres strenge og regimenterte rutiner sjelden eller aldri blir avbrutt av ytre krefter. Men da en ny rekrutt ankommer (spilt av den alltid berusende Grégoire Colin), blir harmonien forstyrret av sjalusi og spenninger. Under Djiboutibuktens stekende sol filtreres undertrykkelsen av begjær, følelser og forbindelser mellom alle disse mennene gjennom det fragmenterte minnet av offiseren deres. Deres hypermaskulinitet gir stadig gjenklang i hver eneste scene og interaksjon, mens kroppene deres og skyggene av kroppene deres brennes inn i Djiboutis hvite sand.

ENG:

When you look at any film by Claire Denis, beside all her thematic richness, socioeconomic inquisitiveness, and formal rigor, what stands out the most might the tactility of the bodies on screen. From the performances she extracts from her actors to their physicality within the frame; the way in which a body—or the shadow of a body—moves from one space to the next, the motion of an arm, the contours of a stretching neck.

This is true for almost all her work, whether it is the carnal violence of Trouble Every Day (2001), the heavy weightlessness of High Life (2018), the sun-drenched White Material (2009). Yet, it is not without reason that Beau Travail is consistently regarded as one of her best.

At the center of the film is officer Galoup (the always extraordinary Denis Lavant) of the French Foreign Legion, where him and his legionnaires exist in a sort of transient space where their strict and regimented routines are rarely or never interrupted by external forces. Yet, when a new recruit arrives (played by the always intoxicating Grégoire Colin), the harmony is disrupted by states of jealousy and tension. Set under the scorching sun of the Gulf of Djibouti, the repression of desires, emotions, and connections between all these men are filtered through the fragmented memory of their officer. Their hyper-masculinity constantly reverberating through each scene and interaction as their bodies and the shadows of their bodies are burnt into the white sands of Djibouti.