BFK | 24.09.2025 | Inherent Vice (2014)

INFO:

Visningsformat: DCP
Regissør: Paul Thomas Anderson
Manusforfattere: Paul Thomas Anderson, Thomas Pynchon
Skuespillere: Joaquin Phoenix, Josh Brolin, Katherine Waterston
Produksjonsland: USA
Språk: Engelsk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 2 timer & 28 minutter

NOR:

Inherent Vice (2014) er basert på boken ved samme navn av Thomas Pynchon og følger Larry «Doc» Sportello (Joaquin Phoenix). Doc er en privatetterforsker som virker å eksistere i en konstant eim av tåke, enten det siger inn med morgensolen i Los Angeles, eller kommer fra de enorme mengdene cannabis som konsumeres fra morgen til kveld. Når Docs ekskjæreste, Sashta Fay Hepworth (Katherine Waterston), kommer vandrende inn i leiligheten hans en sen sommerkveld, blir han dratt inn i et overveldende komplott, rendyrket av paranoia og uro. Institusjonell korrupsjon gjennomsyrer hele byen, fra statsadvokatens kontor og alle politiavdelingene, til et tilsynelatende kriminelt tannlege-syndikat. Et tannlege-syndikat som muligens er aktive deltakere i maritime uærligheter i samarbeid med nifse skikkelser fra den kriminelle underverden. Vi møter karakterer som politimannen som vil være skuespiller, Bigfoot Bjornsen (Josh Brolin); sjøfartsadvokaten Sauncho Smilax, Esq. (Benicio del Toro), samt FBI-agentene Flatweed og Borderline. 

Når det er snakk om «umulige adaptasjoner» fra litteratur til film, er det mange navn å nevne: fra James Joyce og William Faulkner til Thomas Mann og mange andre. Pynchons navn er notorisk i disse samtalene og selv om det har vært mange forsøk eller urealiserte drømmer, er det kun Paul Thomas Anderson som har vært vellykket i sitt forsøk. Ikke bare er han den eneste som har fått liv i sin adaptasjon, han har lykkes briljant. Fra filmens flytende narrative rytme og tidvis episodiske fortellerstruktur, til rekontekstualiseringen av Sortilège: en mindre karakter i boken som fungerer som filmens fortellerstemme i Joanna Newsoms skikkelse. Filmen er innimellom ugjennomtrengelig i sin ruspregede virkelighetsopplevelse, men dette er selvsagt ut av respekt for Pynchons verk og tar oss enda nærmere sanseopplevelsen til Doc Sportello. Filmens blikk, og derfor vårt blikk, formes av de uklare grensene mellom humor og tragedie, realisme og hallusinasjon, sinnsro og paranoia, åpenhet og hemmelighold. Ut av dette kommer det en sanseopplevelse som er både hysterisk morsom og sensorisk overveldende. 

Vi viser Inherent Vice i samarbeid med Bergen offentlige bibliotek. I år kommer Paul Thomas Andersons nye film, One Battle After Another, på kino. Dette er en løs adaptasjon av Vineland. I oktober er det endelig klart for Thomas Pynchons Shadow Ticket, hans første roman siden 2013. 

ENG:

Inherent Vice (2014) is based on the book of the same name by Thomas Pynchon, and follows Larry “Doc” Sportello (Joaquin Phoenix), a private investigator who seems to exist in a constant haze of fog—whether it drifts in with the morning sun in Los Angeles or is simply a consequence of his constant consumption of cannabis. When Doc’s ex-old lady, Sashta Fay Hepworth (Katherine Waterston), wanders into his apartment on a late summer evening, he is drawn into an overwhelming conspiracy, steeped in paranoia and unease. Institutional corruption permeates the entire city, from the district attorney’s office and all the police departments, to an apparently criminal dentist syndicate, possibly active participants in maritime illegalities alongside sinister figures from the criminal underworld. We meet characters such as the cop who wants to be an actor, Bigfoot Bjornsen (Josh Brolin); the maritime lawyer Sauncho Smilax, Esq. (Benicio del Toro); as well as the FBI agents Flatweed and Borderline.

When it comes to “impossible adaptations”, many names come up: from James Joyce and William Faulkner to Thomas Mann, and of course Thomas Pynchon. Pynchon’s name is notorious in these conversations, and although there have been many attempts or unrealized dreams to translate his work to film, Paul Thomas Anderson is the only one who has succeeded. Not only is he the only one who has brought his adaptation to life, but he has done so brilliantly. From the film’s fluid narrative rhythm and occasionally episodic storytelling structure, to the recontextualization of Sortilège—a minor character in the book who serves as the film’s narrative voice embodied by Joanna Newsom. The film is at times impenetrable in its drug-influenced perception of reality, but this is naturally out of respect for Pynchon’s work and brings us even closer to the sensory experience of Doc Sportello. The film’s gaze, and thus our gaze, is shaped by the blurred boundaries between humor and tragedy, realism and hallucination, serenity and paranoia, openness and secrecy, which at once makes the film downright hilarious and sensory-overwhelming.  

We screen Inherent Vice in collaboration with Bergen Public Library. Later this year you can see Paul Thomas Anderson’s latest film, One Battle After Another in the cinema, a loose adaptation of Vineland. In October, Thomas Pynchon returns with his first novel since 2013 with Shadow Ticket.