Språk
Hjälp
© TicketCo AS 2025.
Juridiska villkor för biljettköpare
Juridiska villkor för arrangörer
Visningsformat: DCP
Regissør: Chantal Akerman
Manusforfatter: Chantal Akerman
Skuespillere: Aurore Clément, Helmut Griem, Magali Noël
Produksjonsland: Frankrike, Belgia, Vest-Tyskland
Språk: Fransk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 2 timer & 8 minutter
Visningsformat: DCP
Regissør: Michael Haneke
Manusforfatter: Michael Haneke, Johanna Teicht
Skuespillere: Birgit Doll, Dieter Berner, Leni Tanzer
Produksjonsland: Østerike
Språk: Tysk, fransk, engelsk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time & 48 minutter
Michael Haneke og Chantal Akerman er åpenbart to vidt forskjellige filmskapere, og det er ikke nødvendigvis åpenbart å se dem i lys av hverandre. Begge regissørene har hatt lange og mye omdiskuterte karrierer, og begge har filmer som siteres og nevnes oftere enn andre. For Akerman er dette selvsagt Jeanne Dielman, 23 Quai du Commerce, 1080 Bruxelles—som i 2022 ble kåret til den beste filmen noensinne i den anerkjente Sight & Sound-rangeringen som publiseres hvert tiende år. Haneke forbindes ofte med Caché, Funny Games, og Amour. Begge har langt mer å by på enn disse overnevnte titlene, og spesielt Akerman—som av mange regnes som en filmskaper som tester tålmodigheten til sitt publikum—har gjort mye av sitt beste arbeid i kortfilmene sine.
The Meetings of Anna og The Seventh Continent er ikke akkurat skjulte perler i deres respektive filmografier, men de fortjener likevel mer oppmerksomhet enn de har fått de seneste årene. Disse filmene kom ut ved slutten av hvert sitt tiår—henholdsvis 1978 og 1989—og det er absolutt ekko fra den ene filmen til den andre. Dette betyr ikke nødvendigvis at Haneke var inspirert av Akerman, men som monumentale filmhistoriske verk, er det ekstremt spennende å se dem i lys av hverandre. Fra de formalistiske likhetene—og ulikhetene—til de tematiske trådene, som monotonien og fremmedgjøringen i det moderne samfunn. For Haneke kommer denne fremmedgjøringen til uttrykk gjennom en familie som sakte men sikkert blir knust av forbrukersamfunnets rutiner, dag ut og dag inn. Uten å innta noen eksplisitt etisk holdning planter Haneke i The Seventh Continent en bombe i hjertet av den østerrikske middelklassen. For Akerman, derimot, er fremmedgjøringen en direkte konsekvens av menneskets uunngåelige ensomhet. The Meetings of Anna er et vitnesbyrd om den knusende følelsen av å ha hatt og mistet andres selskap, et vitnesbyrd om den kompromissløse naturen i det å drive fra hverandre.
Begge er krevende verk av fiksjon som absolutt er verdt innsatsen.
Michael Haneke and Chantal Akerman are obviously two very different filmmakers, and it’s not necessarily intuitive to view them in relation to one another. Yet, both of them have had long and highly celebrated careers, and both have made films that are cited and referenced more often than others. For Akerman, this is, of course, Jeanne Dielman, 23 Quai du Commerce, 1080 Bruxelles—which was named the greatest film of all time in the prestigious Sight & Sound poll in 2022, a list published once every ten years. Haneke is often associated with Caché, Funny Games, and Amour. Both have much more to offer beyond these well-known titles, and Akerman in particular—who is often regarded as a filmmaker who tests the patience of her audience—has done some of her best work in her short films.
The Meetings of Anna and The Seventh Continent are not exactly hidden gems in their respective filmographies, but they still deserve more attention than they’ve received in recent years. These films were released at the end of their respective decades—1978 and 1989—and there are definite echoes between the two. This doesn’t necessarily mean that Haneke was inspired by Akerman, but as monumental works in film history, to view them in conversation with one another illuminates both works in new ways. From the formal similarities—and dissimilarities—to their shared thematic preoccupations, such as the alienation in a modern society. For Haneke, the alienation in question is the alienation of a family being imperceptibly crushed by the unrelenting routine of consumerism day in and day out. Without taking any explicit ethical stance, in The Seventh Continent Haneke plants a bomb at the heart of the Austrian middle-class. For Akerman, on the other hand, alienation is a direct consequence of the inescapable loneliness of all human beings. The Meetings of Anna is Akerman’s soliloquy, a testament to the opppressive feeling of having had and lost the company of the other, a testament to the uncompromising nature of drifting apart.
These are both challenging works of fiction that are absolutely worth the effort.