BFK | 26.02.2025 | DOBBELTVISNING | Hill of Freedom (2014) & By the Stream (2024)

Hill of Freedom - Info:

Visningsformat: DCP
Regissør: Hong Sang-soo
Manusforfatter: Hong Sang-soo
Skuespillere: Ryô Kase, Moon So-ri, Seo Young-hwa
Produksjonsland: Sør-Korea
Språk: Koreansk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 timer & 6 minutter

By the Stream - Info:

Visningsformat: DCP
Regissør: Hong Sang-soo
Manusforfatter: Hong Sang-soo
Skuespillere: Kwon Hae-hyo, Kim Min-hee, Cho Young
Produksjonsland: Sør-Korea
Språk: Koreansk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time & 51 minutter

NOR:

Det er et nytt år, noe som betyr at det er minst én ny film å se frem til fra Hong Sang-soo. Siden han startet sitt eget produksjonsselskap i 2005, har det bare vært to år hvor han ikke har gitt ut en film—henholdsvis 2007 og 2019—og i 2017 presenterte han to spillefilmer ved Berlinalen og en ved filmfestivalen i Cannes. Til tross for alle disse filmene, og den store anerkjennelsen som kommer med dem på disse internasjonale filmfestivalene, har han nesten aldri blitt programmert i Norge—før vi presenterte tre filmer på én kveld i april i fjor. I år er det på tide med nok en kveld dedikert til den aktive sørkoreanske mesteren, og som Dennis Lim har sagt ved flere anledninger er det nærmest meningsløst å se en Hong-film alene, nettopp fordi de bygger på og speiler hverandre i det uendelige. Derfor har vi også i år valgt å presentere en fersk film direkte fra fjorårets Cannes-program sammen med en film som nå er over ti år gammel.

Hill of Freedom kom ut i 2014 og eksisterer i et slags krysningspunkt i filmografien til Hong Sang-soo. På den ene siden har den helt klare røtter i hans narrative lekenhet som definerte store deler av hans tidligere karriere—David Bordwell har kalt disse verkene «puslespillfilmer»—men den peker også på mye som skulle komme senere, hvor mange kritikere ser en mer essayistisk og direkte, men ikke desto mindre kreativ, filmskaper. Den narrative strukturen er her hentet fra brevromanens sjanger, hvor Kwon (Seo Young-hwa) mottar en bunke med brev fra den Japanske Mori (Ryô Kase) som skriver om sine opplevelser i Seoul mens han leter etter og venter på Kwon for å fri til henne. For de som kjenner Hong Sang-soo er det nok ikke overraskende å høre at denne historien ikke blir fortalt med konvensjonelle virkemidler. Brevene er nemlig udatert, og når Kwon mister dem etter å ha lest det første, kan vi trygt si at all form for kronologi blir kastet ut vinduet. Hvilke scener og hendelser som skjedde når blir opp til enhver å tolke, og kanskje kommer det flere elementer som fungerer forstyrrende for både den temporale og narrative opplevelsen.

By the Stream fremstår på overflaten som en åpenbar og uunngåelig kontinuasjon av Hong sitt store prosjekt de senere årene, spesielt dersom vi ser filmene han har laget siden Right Now, Wrong Then i 2015 med Kim Min-hee, som ble hans partner og senere med-produsent, som mer transparent i sine tilknytninger til det autofiksjonelle. Dette når sitt mulige klimaks mot slutten i The Novelist’s Film (2022), i en scene som benytter filmformen som en slags kjærlighetserklæring dem imellom. Det er tråder av deres liv i By the Stream også—men som alltid lar ikke Hong slike lesninger styre hele opplevelsen av verket. Dersom filmene hans har blitt mer autofiksjonelle, og dette er en debatt som vil følge han resten av karrieren, er det ikke nødvendigvis slik at de utelukkende er hans autofiksjon. For Hong, som arbeider uten tradisjonelle manus til fordel for å skrive enkelte scener samme morgen som de filmes, er det ofte skuespillerne, stedsplassene, eller bare en liten idé som styrer filmens retning.

Enkelte publikummere har kritisert Hong for å være en apolitisk regissør—argumenter som føles overflatisk og utelukkende opptatt av filmenes narrativ, til formens forkleinelse—men By the Stream kan ikke anklages for noe slikt, verken i sitt narrativ eller i sin tilblivelse. Skuespilleren Kwon Hae-hyo (som har vært sentral i hele 11 filmer fra Hong Sang-soo) havnet på en svarteliste for sin aktivisme under president-perioden til Lee Myung-bak, og det er vanskelig å ikke se mye av ham i denne filmen som er styrt av en genuin generøsitet som er virkelig varm.

ENG:

It's a new year, which means there's at least one new film to look forward to from Hong Sang-soo. Since he started his own production company in 2005, there have only been two years in which he hasn't released a film—2007 and 2019—and in 2017, he presented two feature films at the Berlinale and one at the Cannes Film Festival. Despite the sheer number of films and the significant acclaim they receive at these international festivals, his work has rarely been programmed in Norway—that was until we screened three of his films in one evening April, 2024. This year, it’s time for another evening dedicated to the prolific South Korean master. As Dennis Lim has repeatedly pointed out, watching a Hong Sang-soo film in isolation is almost pointless, as they endlessly build upon and mirror each other. This is why we’ve once again chosen to pair a fresh film from last year’s Cannes program with a film that is now over a decade old.

Hill of Freedom, released in 2014, occupies a kind of crossroads within Hong Sang-soo's filmography. On the one hand, it clearly has roots in the narrative playfulness that defined much of his earlier career—David Bordwell has referred to these works as "puzzle films." On the other hand, it points toward many elements of his later works, where critics often find a more essayistic and direct, yet no less creative, approach. The film’s narrative structure is borrowed from the genre of the epistolary novel. Kwon (Seo Young-hwa) receives a bundle of letters from the Japanese Mori (Ryô Kase), who writes about his experiences in Seoul as he's searching for Kwon, hoping to propose to her. For those familiar with Hong Sang-soo, it will come as no surprise that this story is not told in conventional ways. The letters are not dated, and when Kwon drops them after reading the first one, any sense of chronology is effectively thrown out the window when she picks them back up. Determining which scenes and events happened when is left to the viewer’s interpretation, and there may be additional elements that disrupt both the temporal and narrative structure of it all.

By the Stream appears, on the surface, to be a natural continuation of Hong’s larger project in recent years, especially if we view the films he’s made since Right Now, Wrong Then in 2015 with Kim Min-hee—who became his partner and later co-producer—as more transparently tied to autofiction. This approach reaches a possible emotional climax in The Novelist’s Film (2022), particularly in a scene that uses the form of the film as a kind of love letter between the two. Threads of their lives can also be found in By the Stream. Yet, as always, Hong does not let such readings dominate the overall experience of his work. If his films have become more autofictional—an argument that will likely follow him for the rest of his career—it does not mean they are exclusively his autofiction. For Hong, who works without traditional scripts and instead writes scenes on the morning they are shot, it is often the actors, locations, or even a small idea that guides the direction of the film.

Some viewers have criticized Hong for being an apolitical filmmaker—an argument that feels superficial and overly focused on narrative at the expense of form. However, By the Stream cannot be accused of being apolitical, either in its story or its creation. Actor Kwon Hae-hyo (a central figure in 11 of Hong Sang-soo’s films) was blacklisted for his activism during Lee Myung-bak’s presidency in South Korea, and it’s hard not to see much of him in this film, which is imbued with a genuine generosity and warmth.